|
Ny
tomtefestelov Juni 2004
Stortinget vedtok
15. Juni 2004 en ny endring av tomtefesteloven.
Inngått
og overholdt festeavtale kan ikke sies opp av bortfester
Lovens §7,
første ledd, lyder nå: For nye
festeavtaler og avtaler som er lenga etter §33 gjeld feste
av tomt til bustadhus og fritidshus til festet vert sagt opp av
festaren eller tomta vert innløyst. Mens festekontrakter
tidligere gjerne gjaldt for en avgrenset festetid på f.eks.
80 år, eventuelt med rett til fornyelse, eller hadde ordlyden
"inntil videre" så slår loven utvetydig nå
fast at så lenge fester oppfyller sine forpliktelser iht avtalen
så sitter han nå like trygt på eiendommen som
om det hadde vært selveiertomt.
Justering
av festeavgiftene kan bare skje iht endringer i kroneverdien
Lovens §15,
første setning, lyder nå: Ved
feste av tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje
at festeavgifta blir regulert i samsvar med endringa i pengeverdien
sidan festeavtala vart inngått. Lovendringen består
i at følgende tillegg i tidligere lovtekst er tatt bort:
"-om ikkje dei tvillaust har avtalt at festeavgifta skal stå
uendra eller har avtalt regulering på anna måte."
Problemet har
vært formuleringen "på anna
måte". I
alle festekontraktene som til nå er inngått på
Tjønnodden har det i punkt 8.2 stått følgende:
Festeavgiften kan reguleres automatisk hvert
år pr. 1. januar i samsvar med endring i konsumprisindeksen.
Reguleringen foretas ved å benytte indekstallet for juni måned
året før ny avgift trer i kraft og indekstallet for
juni året før avgiften sist ble regulert eller fastsatt.
Hvert 10. år kan bortfester kreve festeavgiften regulert i
samsvar med endring i tomteverdien.
Det er her den
siste setningen med mulighet for justering av "tomteverdien"
som har vært problemet. Før loven nå ble endret
igjen kunne grunneier hvert 10.år stipulere en ny tomteverdi
ut fra antatt markedsverdi som om tomta fortsatt hadde ligget der
som råtomt. Det er slike vurderinger som har gitt eksempler
på svært høye økninger i festeavgifter
særlig i bynære områder, og som noen har beskrevet
som at grunneier kunne "selge samme tomt flere ganger".
Så drastiske økninger ville neppe kommet på tale
ved Tjønnodden. Etter den nye lovendringen har denne setningen
imidlertid ikke rettskraft lenger. Festeavgiften kan kun reguleres
iht endringer i kroneverdien. Dermed er etter vår oppfatning
også den vesentlige usikkerheten og ulempen ved festetomter
tatt bort.
Foreløpig
har Statskog likevel ikke villet ta bort formuleringen i punkt 8.2
i feste-kontraktene for Tjønnodden, men bare gitt siste setning
tilføyelsen: under forutsetning av
at dette er i samsvar med den til enhver tid gjeldende tomtefestelovgivning.
Vi hadde helst sett at hele den aktuelle setningen
var blitt tatt bort. Dette spiller likevel etter vår oppfatning
mindre rolle. Selv om man aldri kan vite noe helt sikkert med politikere,
så er det pr i dag svært lite sannsynlig at tomtefesteloven
vil bli endret tilbake igjen. Dette fordi det nå er satt i
gang en prosess hvor de fleste tomtefestere vil få anledning
til å innløse sine tomter for 30 ganger opprinnelig
festeavgift justert for endring i kroneverdien, noe som for svært
mange vil det gi et meget rimelig beløp godt under dagens
markedsverdi av tomtene. Vi tror det det er lite sannsynlig at Stortinget
vil kunne behandle tomtefestere på Statens egen grunn dårligere.
Skulle adgangen til justering etter markedsmessig tomteverdi bli
gjeninnført så vil vi tro at det også samtidig
må komme en tilsvarende innløsningsrett for tomter
på Statsallmenning som på privat grunn.
|